KUNSTIG INTELLIGENS – NYE MULIGHETER FOR HELSETJENESTEN
Nasjonalt senter for e-helseforskning legger i juni frem en kunnskapsoppsummering om helsedataanalyse, Health Analytics, med fokus på nye metoder innen kunstig intelligens.
– Målet er å bidra til bedre forståelse av helsedataanalyse og hvordan nye metoder kan komme til nytte i helsetjenesten, sier Anne Torill Nordsletta. Hun leder avdelingen Helsedata og analysei senteret.
Health Analytics er et begrep som brukes til å beskrive helsetjenestens bruk av stordata.
– Bare tenk hvordan informasjon fra pasientjournaler kan identifisere pasienter med høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom – for deretter å kunne forebygge og behandle. Prediktive analyser er et viktig redskap for å utvikle proaktive helsetjenester, sier Per Atle Bakkevoll, prosjektleder med hovedansvar for helsedataanalyserapporten. Persontilpasset medisin er også et område hvor maskinlæring har store muligheter, med genomiske data som en viktig datakilde.
Bakkevoll forklarer:
Utgangspunktet for Health Analytics er analyser av data samlet inn fra flere områder, som krav- og kostnadsdata, farmasøytiske forsknings- og utviklingsdata, genetiske data, medisinske journaler og pasientens atferd og preferanser. Dataene kan være tall, tekst, bilder, lyd eller en kombinasjon. De innsamlede dataene kan lagres og behandles. Det kan gjøres raskt og med liten kostnad, og potensialet er stort innen tjenesteyting, til kvalitetsforbedring, forskning, styring og planlegging. Ved hjelp av helsedataanalyse er disse dataene med på skape en helsetjeneste med bedre prediksjoner, bedre behandling og høyere kvalitet.
Les mer om Health Analytics her!
Pasienten i sentrum
Health Analytics bruker avanserte metoder til å håndtere og analysere komplekse data. Data som kan avdekke mønstre som igjen gir innsikt i hvordan helsetjenesten kan forbedres samtidig som utgiftene begrenses. Helsemyndighetene har som første prioritet at helsetjenesten skal utvikles med pasienten i sentrum. Betydelige summer skal investeres i IKT-løsninger. For å sikre at disse midlene brukes samfunnsnyttig og effektivt trengs kunnskap som kan understøtte politikk og strategisk arbeid på e-helseområdet.
– Teknologiene og metodene finnes, men vi trenger mer kunnskap om helsetjenestens behov og hvordan metodene skal tas i bruk. Forskningen må også se på de etiske problemstillingene og personvernutfordringene som dette feltet vil løfte frem, avslutter Nordsletta.
FAKTA
Nasjonalt senter for e-helseforskning skal bidra til å nå målet om en felles nasjonal IKT-løsning for helse- og omsorgstjenesten. Senteret skal samle, produsere og formidle kunnskap nødvendig for en kunnskapsbasert utvikling av e-helsefeltet.
Senteret får grunnbevilgning fra HOD, og søker i tillegg om midler nasjonalt og i EU-systemet.
Senteret har fire avdelinger:
Helsedata og analyse
Personlig e-helse
Fremtidens journal
Helhetlige pasientforløp
Health analytics (HA) er et fagområde der avanserte teknikker og metoder som maskinlæring brukes til å avdekke ny innsikt i data, gjøre prediksjoner eller generere behandlingsanbefalinger.
